- Nord-Trysil historielag har som formål å verne om den lokale kulturarven, øke og spre kunnskapen om grendas fortid.

- Laget setter seg ellers som oppgave å samle og videreformidle alle typer tradisjoner knyttet til liv og virke i og rundt grenda.

Bruarbrekka for 2018 er i salg hos Joker i Jordet og hos COOP-MEGA i bygda. Prs kr. 150.-
Forsidebilde: dronefoto av Egil Enemo

Hvis noen av våre medlemmer ønsker å delta med noen aktiviteter på bygdetunet den 24 juni, så meld dere på til Marit Nerhagen

Ny leder i historielaget


Rundt 20 personer møtte fram på historielagets årsmøte for å høre Tone Merete Øvergård fortelle om fløting i Nord-Trysil og gamle fløteranlegg i Slettåstraktene. Flere av småelvene ble brukt, og det var tungt og slitsomt arbeid med å få tømmeret fra bl.a. Jordet og over til Glommavassdraget. Tone Merete har lovet å skrive om dette i neste utgave av Bruarbrækka, så da har vi noe å se fram til.
Leder Egil Enemo hadde frasagt seg gjenvalg, og Per Helge Bråtebæk ble valgt som ny leder. De andre i styret er fortsatt Jorunn Graff Bjørnersen, Ingunn Heien Solberg, Finn Einar Graff og Trygve Øvergård.

Lysverket i Eltedalen

Turbinen og det store svinghjulet er fortsatt på plass. Rørgata kom inn på baksiden av turbinen

Det var brødrene Pauli og Kaare Nordgaard som fikk ideen om å skaffe elektrisk kraft til Eltedalen. Anlegget ble lagt ved Eltåa litt nord for Fossum. Tilførselskanal fra Åa, demning,rørgate og selve kraftstasjonen med teknisk utstyr sto ferdig til å tas i bruk i 1944. Da var også lyslinjer til grenda bygd ferdig. Anlegget leverte 16 KW og 2 ganger 230 volt likestrøm. Kaare Nordgaard bygde om anlegget til vekselstrøm i 1955. Lysverket ble nedlagt ca. 1960, da Sagnfossen overtok strømleveransen til Eltedalen.

Det finnes fortsatt spor etter kraftstasjonen, men tidens tann er i ferd med å utslette disse. Selve maskinhallen var bygd i betong, men selv den er i ferd med å rase sammen. Men sporene etter dammen,og kanalene finnes fortsatt, selv om de er nesten nedgrodd. Rørgata som var bygd i tre er borte.

Det anbefales ikke å gå inn i bygningen, da den er svært falleferdig.

Skalbekkstupet i Eltedalen. En kan gå bak fossen. Merket sti fra ca 2 km nord for bommen.

Sølv i berget?
Fra gammelt av har det gått sagn om at det skal være ei sølvåre i berget på andre sida av Trysilelva ved Jordet. Særlig på høstkveldene kunne en se det glimtet i metallet, så vi får vel ta en runde opp i Ormåshammeren når vinteren er over. VinkerMvh Egil Enemo

Lokalhistorie er lærerikt og artig! Det synes ihvertfall disse som møtte fram på medlemsmøtet den 30.11.2017. De hadde med seg gamle bilder, julekort og gode historier. Kanskje prøver vi oss en gang til også utpå nyåret. Mvh Egil Enemo

  • Nordvold

    Nordvold er en gammel husmannsplass under søndre Sørby, og ble satt opp av Kristoffer Eriksen Øvergård litt før 1870. Her levde og virket sønnesønnen Karl Nordvold (1892 – 1987) hele sitt liv, med god hjelp av Berntine Holtet. Hun var fra Skogn i Trøndelag, men kom som tjenestejente til det vesle bruket en St. Hansdag rett etter krigen og ble værende der, med ansvar for fjøs og hjem.

  • Karl Nordvold

    Berntine og Karl hadde en periode en ganske stor besetning; sju kuer som måtte håndmjølkes og i tillegg 16 ungdyr på båsen. Verken da eller senere var det innlagt vatn på plassen. Karl ryddet mye ny jord, og er for øvrig godt kjent som Jordets og Trysils store værprofet. Gardsdrifta ble nedlagt i 1966, og bruket har stått ubebodd siden 1987. Kilde: Trysilboka og HA. Foto Egil Enemo og fra HA 1979

  • Muruåsen nedre

    (eller Muruåsen søre som plassen også kalles) på Slettås ligger i dag øde og forlatt. Det vesle bruket ble bygd av Helge Pellesen Muruåsen og kona Pernille Olsen rundt 1858-60. Da Helge døde i 1912, ble bruket overtatt av sønnen Ole. Etter han fulgte hans sønn Harald. Gardsdrifta opphørte i 1975, og plassen ble fraflyttet i 1989. Foto Egil Enemo. Kilde: Trysilbøkene. Mvh Egil Enemo

  • Muruåsen nordre

    Plassen ble bygd av Jon Jensen Silleriset omkring 1860. Han hadde visst kjempekrefter som det har gått frasagn om i ettertida. Ingen av barna ville overta plassen da han døde i 1872, og den ble da overtatt av Ole Henriksen Korphullet. Han brøt jord og utvidet innmarka, bygde opp igjen alle husene på nytt. Han hogg og drog alene – på en skikjelke – alt bygningstømmer, og tømret, muret og snekret alt selv. Han var gift med Marie Knutsdatter fra nedre Tenåsen. Ekteskapet var barnløst, og i 1912 flyttet de til Nyborg. Helge Helgesen fra Muruåsen overtok bruket, og etter at han døde i 1924 fortsatte enka, en sønn og ei datter drifta. Plassen har stått ubebodd fra våren 1987. Kilde: Trysil bygdebok. Foto av undertegnede. Mvh Egil Enemo

  • Kvinnebedårer fra øvre Muruåsen – med tragisk endelikt

    Tidlig på 1800-tallet kom det et svensk ektepar, Johan Nordin og Karen Andersdatter, fra Gävleborgs län til Nordre Tøråsen. De hadde med seg fire barn, og da de dro videre, ba de om å få sette igjen Pelle, født i 1796 og nest eldst. De mente å hente han seinere, men det skjedde ikke, og Pelle ble oppfostret i Tøråsen.
    Nokså ung har nok Pelle dratt til Nord-Osen. Han oppholdt seg på Lilleholm, og har trolig livberget seg som skomaker. I 1827 giftet han seg med Kersti Helgesdatter, og i 1842 bygde de opp øvre Muruåsen på Slettås.
    Kersti og Pelle fikk i alt 10 barn. Nummer fire i rekken het Per Pellesen, født i 1833, og var nok en ganske livat kar og kvinnebedårer. Han var ei tid i Sverige, kanskje for å besøke slekt eller søke arbeid, men ble etter hvert tatt av det svenske politiet. Da utspant deg seg følgende samtale: «Per Pellesen Muruåsen, er det ditt navn?» «Ja», svarte Per. «Ja, vi er inneforstått med at Ni har ungar med sju forskjellige flickor i sju forskjellige län, och nu skall Ni åka med oss på Kronans räkning til Ransjö by, och sedan kan norska polisen göra av dig hur f…. dom vill».
    Per oppholdt seg seinere på Lilleholm i Nord-Osen, der far hans også hadde bodd ei stund, men fikk snart et tragisk endelikt. I kirkeboka heter det nemlig at han ble «Funnet død på veien mellom Ulvåmoen og Laugen (Bogen), Åmot 16/1 1872». Det ble antatt at han var myrdet eller frosset i hjel. Han ble bare 39 år gammel.
    Øvre Muruåsen var den eldste av de tre Muruåsenplassene, men brant ned mellom 1850 og 1860. Husa ble da bygd opp igjen litt høyere opp. Det kom trolig opp ny bygning rundt 1910, for da gikk Kersti Pellesdatter, søster til ovennevnte Per, rundt i grendene med liste og ba om bidrag. Hun fortalte om hvor stritt hun hadde hatt det i alle sine levedager, bl.a. hadde mannen hennes druknet under tømmerfløting i Tverena i 1895, gråt litt innimellom, og fortalte at de nå hadde mistet både kua og mer til, i tillegg til sjukdom og annen tung motgang,
    Jeg har tidligere lagt inn bilder fra nedre og nordre Muruåsen, men fra øvre fins det ingen (?) da husa ble revet i 1954. Kilder: Trysilbøkene og Slettåsboka. Mvh Egil Enemo

  • Jorunn og Stein

    Rundt 70 personer møtte fram for å høre om Rømoens historie i kveld, og Jorunn Graff Bjørnersen fortalte godt og interessant om både gardene og folka på stedet. I tillegg fortalte Stein Bjørnersen om bygningene, Per Rømoen om slekta si og Halgrim Søgård om kvenner og sager i Røa.

  • Stine

    En fin overraskelse var det at Stine Rønes kom, og underholdt de frammøtte med godt felespill. Takk til alle som kom! Mvh Egil Enemo

  • Sven H. Moen orienterer om Halvorsen - bygningen og dens plass i Jordetsgrenda.

    Det ble en vellykket åpen dag på Villa Wessel (Nyjordet, Halvorsen) søndag den 13. august. Rundt 130 møtte fram, og lyttet interessert til Sven H. Moen og Bianca og Børre Wessels orienteringer om bygningens plass i Jordetsgrenda, dens historie og framtidsplaner.

  • Bianca og Børre Wessel orienterer om gjort og ugjort på Halvorsen.


    Takk til alle som møtte fram!

    Mvh Egil Enemo
    Leder

Mørsøybakken – en fin junikveld

Mørsøybakken ligger tett ved Trysilelva på grunn tilhørende Strandvold. Den første som vi vet om her, var Ola Kristoffersen Jordet, som fikk husmannskontrakt på plassen i 1868, et tiår før gammelvegen mellom Innbygda og Jordet stod ferdig. Gammelvegen går tett forbi husene, og så lenge den var i bruk, var Mørsøybakken fast kvileplass. Her kan det nevnes at gammel gjæret urin fra de vegfarende ble samlet og brukt til framstilling av farge, betegnende nok kalt mørsøyblått. Andre steder ble den kalt potteblått. Mvh Egil Enemo

Fra Jordet
Nyjordet (Halvorsen) til venstre, skimter Flatsetra i bakgrunnen, til høgre Kongsbakken med Audens (Syvers) og Amunds foran.

Har drøftet fotoet med Sven H. Moen og vi kom fram til følgende:

Fotoet må være fra før/rundt 1910. Det ser ut som dagens hovedveg inn til Jordet over brua ved Halvorsen ikke er bygd. Brua kom ca. 1910-12 da vegen fra Jordet ble lagt på østsida av Elta nedover til Øien (dvs mot Trysil).

Vegen midt i bildet er den gamle hovedvegen fra 1878 som gikk/går oppover mot Flatsetra, over Dambrua og mot Slettås. Den gikk noenlunde parallelt med dagens veg i Øien, men svingte over Elta på ei bru (som ble tatt av flom i 1916) ved Strandmo (der jeg bor), gikk på østsida av Elta, men vest for Nyvålen og Nydal opp til Vålen og så inn i Jordet.

På Flatsetra ser vi østveggen på et hus (revet før 1920?). Ovenfor Audens står Lindstuggua (tett inntil Kongsbakken). Den er revet. Det samme er begge husa på Amunds (revet ca.1918), og erstattet med dagens hovedbygning. Mvh Egil Enemo

Det første hus i Eltedalen.

Loftstugua fra Søgarden i Eltedalen står nå på Trysil bygdetun. Etter en inskripsjon over døra er «denne stue det første hus som ble bygget i Eltedalen, og som ble foretaget av Halvor Knudsen i Aaret 1723». Mye tyder på at bygningen fikk sin nåværende utforming med svalgangen i 1834, og at det var Skul-Per som stod for dette arbeidet. Bygningen trenger nå vedlikehold, og vil etter det jeg har sett av avisoppslag bli prioritert med det første. Fotoet er tatt av O. Ragde og utgitt av Trysil bygdetun. Se mer om bygningen i Trysilboka 2, s. 780.

To sentrale bygg i Jordet. Skogkatedralen (Nordre Trysil kirke) fra 2000 og Nyjordet (Halvorsen) fra 1898. Foto Egil Enemo 02032017.

  • Kalkbruket i Jordet

    Nå er det ryddet rundt den gamle kalkovnen i Kalkbruket rett sør for Jordet. Ovnen er ganske utrast og ødelagt, men sporene er nå tydelige. Den var kanskje ikke så stor som de som ennå står på Helgøya (se bildet til høyre), men kan vel ha hatt samme form. Det var svensken Carl Moberg fra Rørbeksnes, som startet opp i Jordet, trolig i 1885, og han holdt på til rundt 1893. Bruket ble likevel holdt i drift fram til i slutten av 1890-åra.

  • Kalkovn på Helgøya

Nordre Trysil kirke sett fra Ormåshammeren. Foto Egil Enemo 08-07.2016

"Skogkatedralen»

Nordre Trysil kirke – stod ferdig i år 2000, og ble vigslet av biskop Rosemarie Køhn den 26. november samme år. Kirka ligger tett ved Jordet sentrum, er bygd i tre og malt lys grå utvendig. Innvendig er det brukt lyst treverk. Alteret står midt i kirka på et podium. I øst er det et rundt "rosevindu" i blått glass. Arkitekt Anders Gunnestad fra Hamar tegnet kirka, og firmaet Nymoen og Joten i Engerdal stod for bygginga.

1400 år gammel jegergrav i Eltdalsfjella

Gravhaugen i Eltdalsfjella ble oppdaget midt på 1960-tallet, og ved utgravningen fant en rester etter bein fra et menneske og en hund, samt flere våpen og bjørneklør. Gravhaugen er datert til ca. 600 år e. Kr. (merovingertid), og ligger tett ved et gammelt veifar som er knyttet til et veinett mot Rendalen. Eltdalsfjella skal ha vært et av Trysils beste jaktområder i gammel tid, og her fikk nok jegeren sitt siste kvilested sammen med sin trofaste firbente følgesvenn. Her hadde de fritt og vidt utsyn over sitt jaktområde.

  • Aktiviteter

    Her finner du hvilke aktiviteter historielaget har planlagt i 2016.

    Klikk på overskrifta så kommer du på rett side!

  • Fotoalbum

    Her samles bilder som skildrer landskap, liv og virke fra både eldre og nyere tid. Det er viktig å huske på at dagen i går allerede er historie i dag. Det er viktig å dokumentere samtida.

  • Lenker

    Her kan du finne lenker til mye interessant litteratur om Nord-Trysil.

Postkort fra ca 1910-1912. Brua over Eltåa ved Halvorsen.